Den første bortforklaringen kom sammen med den første synden som noensinne ble begått. Det står i Bibelen, 1. Mosebok 3,11-13. Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av? Adam svarte: Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste. Herren Gud sa til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen lokket meg, og jeg spiste.
Når du bekjenner din synd, ikke prøv å bortforklare det du har gjort. Det står i Bibelen, Jakob 1,13-15. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.
Ikke vær på utkikk etter grunner til å avbryte ditt ekteskap. Det står i Bibelen, Matteus 5,32. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Når Gud ber oss gjøre noe, venter han at vi skal samarbeide med ham fremfor å finne på grunner til å la vær. Han har også lovet å hjelpe oss gjøre det han ber om. Det står i Bibelen, 2. Mosebok 4,10-12. Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg. Da sa Herren: Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!
Vi skal ta imot Guds oppfordringer med glede, ikke finne på unnskyldninger for å ikke være med. Det står i Bibelen, Lukas 14,15-24. En av gjestene som hørte dette, sa til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: Kom, nå er alt ferdig! Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. Og en tredje sa: Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme. Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. Snart kunne tjeneren melde: Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.